VIKEN Teknologiklynge tilbyr digital modenhetsanalyse til sine medlemmer. 

Utgangsproduktet kommer fra Fraunhofer IGCV, som er verdensledende på industriell forskning og digitalisering. De har utviklet en metode for å digitalisere industribedrifter. VTK 4.0 har tilpasset denne mot det norske markedet og laget en 5 stegs analyse. Dette verktøyet tilbys nå til klyngens medlemmer.

Årsaken til at små og mellomstore bedrifter henger etter i digitaliseringen er i hovedsak mangel på ressurser og digital kompetanse. For å tette dette gapet gikk klyngebedriftene sammen om å finne verktøy og metoder, for å skape et digitalt løft blant medlemmene i VIKEN Teknologiklynge 4.0.

André Thysted, prosjektleder i VIKEN teknologiklynge 4.0, har klare tanker om hvorfor digitalisering er så viktig for norsk industri.

– Sett opp mot store  industrinasjoner som for eksempel Tyskland, henger norske industribedrifter langt etter innen digitalisering. Dette gjelder spesielt innen segmentet SMB, små og mellomstore bedrifter. Skal Norsk industri være konkurransedyktige i årene som kommer, og dermed også bidra til å øke Norsk eksport, er vi helt avhengige av nye digitale produksjonsmetoder. Dette for å redusere ressursbruken, øke effektiviteten og senke utslipp i produksjonen.

Slik startet prosjektetprosessen

Etter mange og lange planleggingssamtaler ble Hans Bjørn Paulsrud sendt på jakt, for å finne andre som har jobbet og forsket på det samme. Få er så gode som Tyskerne på industriell digitalisering. Fraunhofer IGCV har utviklet en metode for å analysere industribedrifter fra A til Å, med hensikt i å identifisere lavthengende frukter. Der man gjør få investeringer, men hvor man likevel mottar en høy gevinst. Valget falt på å fornorske denne metoden og tilpasse den til vår SMB-industri.

– Tyskland har jobbet med dette i mange år og hadde mange varianter å velge mellom. Hos Fraunhofer IGCV utenfor München møtte jeg stor velvilje. De stilte med alle ressurser vi trengte, og på den måten startet alt. Dette samarbeidet har pågått i fire år nå og begge parter har hatt stort utbytte av det, forteller Hans Bjørn Paulsrud, adm. dir. i VIKEN Teknologiklynge 4.0.

Metoden

Produksjonsanalyse i 5 steg er en metode for å identifisere effektiviseringsmuligheter i produksjonsbedrifter. Målet er å identifisere digitale løsninger som kan gi størst effekt, ved bruk av minst mulig ressurser.

5 steg til digitalisering 

  1. Spørreundersøkelse. Hvor er vi? Hva har vi? Hva mangler vi?
  2. Identifisere handlingsrommet. Hva må vi endre og hva må vi gjøre?
  3. Identifisere behov for løsninger og kompetanse.
    Hvem trenger vi for å gjennomføre dette, og hva må anskaffes?
  4. Avklare kostnader og finansiering.
    Identifisering av tekniske og etterspørsel etter personell.
  5. Planlegging og gjennomføring.
    Konkrete steg som må gjennomføres for å implementere de nye løsningene.

Det norske analyseteamet består av André Thysted, prosjektleder i VKT 4.0, og studenter fra NMBU. De får bistand og mentorressurser fra forskerne hos Fraunhofer IGCV.

I praksis vil en digital modenhetsanalyse fungere slik; Analysen starter med at daglig leder og produksjonssjef gjennomfører en spørreundersøkelse. Analyseteamet benytter svarene fra undersøkelsen til å skape seg et bilde av bedriftens utfordringer og om hvem bedriften er. Neste steg er en dag i bedriften, hvor teamet introduserer hvilke muligheter som finnes gjennom digitalisering. Deretter gjennomføres det en grundig analyse av produksjonen. Her går de dypt inn i produksjonsprosessen, stasjonene, maskinene og dataene som benyttes. Etter at teamet har gjort sine undersøkelser gjennomføres det intervjuer for å finne ut av det mest prekære i bedriften. Så trekker analyseteamet seg tilbake for å diskutere funn og komme frem til  noen raske hypoteser. På slutten av dagen gjennomføres en workshop, for å verifisere at hypotesene stemmer. Her er det rom for å høre fra de andre i bedriften, om hvor det er størst potensiale for forbedring.

Etter dette går teamet tilbake og går grundig gjennom funnene. De undersøker også mulighetene for hvordan man kan effektivisere bedriften. Dette sammenstilles til en konkret liste over forslag til forbedringer i prioritert rekkefølge, og en handlingsplan for å implementere forbedringene.

Funnene blir også benyttet til å utvikle rapporten som vil ta for seg:

  • Bedriftens situasjon
  • Sentrale utfordringer
  • Dagens systemer
  • Potensielle løsninger
  • Lavthengende frukter
  • Potensielle mulighetsrom for digitalisering
  • Behov ved gjennomføring

Våre erfaringer så langt

Resultatene fra analysene vi har gjennomført så langt, har bidratt til utvikling av helt nye produkter for prediktivt vedlikehold og utvikling av digitale tvillinger for produktsikring. Dermed stimulerer ikke metoden bare til en grønnere og mer effektiv industri. Den bidrar også til økning i FoUI prosjekter mellom næringslivet og akademia, i tillegg til en økning innenfor eksport. Vi så også raskt behovet for kompetanseheving, og startet opp VIKEN akademiet 4.0. På den måten har vi et eget kompetansesenter som er lagt til rette for medlemmene våre, forteller Thysted.

– Vi anbefaler alle bedrifter i SMB segmentet å gjennomføre en slik analyse. Selvfølgelig for å finne frem til den digitale modenheten i bedriften, men mest for å finne frem til de raske gevinstene man kan få ved en digitalisering, de lavthengende fruktene. Avslutter Paulsrud.

Ta kontakt med André Thysted eller Hans Bjørn Paulsrud for mer informasjon om Digital Modenhetsanalyse



Glem ikke å dele dette!