Klyngepraten med Zephyr AS
Zephyr AS har hovedkontor på Grålum og bygger fornybare kraftverk som får fart på den grønne omstillingen. Norden og verden trenger store mengder fornybar energi og målet til Zephyr AS er å gi et betydelig bidrag i Norden, med vindkraft på land og til havs.
Zephyr AS ble startet i 2006 og eies i dag av tre kraftselskaper, Østfold energi, Vardar og Glitre. De har også gått utenfor landets grenser og har avdelinger i Sverige og på Island. Vi har tatt en prat med administrerende direktør, Olav Rommetveit, om fremtiden og diskusjonen rundt vindmøller.
Siden oppstarten har Zephyr AS bygget rundt 200 vindturbiner, som igjen har produsert 2,2 terrawattimer. Dette tilsvarer 2% av Norges energiforbruk og representerer en investeringen på 8 milliarder kroner.
De utvikler dette videre, både på land og til havs, og er nå etablert i Norge, Sverige og på Island. De er totalt 20 ansatte i disse tre landene.
Hvilke mål har dere for dette året?
– Nå er vi på leting etter en stabil partner på de svenske offshore prosjektene som vi kan utvikle dette sammen med. Vi håper dette er på plass innen sommeren. I tillegg jobber vi for en prekvalifisering til "Utsira nord" prosjektet.
Vi må snakke litt om bærekraft og miljø, da det er steile meninger både for og i mot vindkraft.
– Her er det viktig å ha to tanker i hodet på en gang. FN er helt klare på at vi må utvikle mer fornybar energi for å kunne utfase fossile brensler. I et klimaperspektiv er det helt åpenbart at vi ikke får noe mer bærekraftig enn vindkraft. I et miljøperspektiv må vi sørge for at vi velger de rette arealene, slik at det ikke går ut over dyrelivet. De resultatene vi får gir ikke den største bekymringen. På vårt anlegg på vestlandet har vi lett etter død fugl i hele 2021 og funnet 50 stykker. Dette er fra 47 turbiner. Det vil si, under én fugl per vindmølle, per år. Katten min tar veldig mye mer enn det.
Noe annet vi også ser som er veldig interessant, er når vi senker ned store anker i mudderbunnen for å feste offshore vindmøller, dannes det kunstige rev. Det igjen tiltrekker seg fisk. Bunntrålerne kommer ikke inntil og havbunnen blir bevart.
Dette er viktig og det kommer aldri frem i de store overskriftene. Vi kan ikke skyve naturen foran oss for å stoppe å redde klima, vi må benytte de mulighetene og teknologiene som finnes for å hindre skade på andre faktorer. Teknologiene finnes der, alle må bare benytte dem, sier Rommetveit engasjert.
Hvordan ønsker dere og bidra og å delta i klyngens arbeid?
– Vi gleder oss til å kunne presentere oss for klyngens medlemmer, bli kjent og knytte oss opp mot bedrifter innen offshore vind, leverandørindustri og alt innen den verdikjeden. Jeg er veldig spent på hva vi kan få ut av dette medlemskapet og hvilke kontakter som kan knyttes.